Helgens løp på Rudskogen med en Lamborghini Gallardo GT3 ble en stor suksess, og endelig kan jeg si at jeg har kjørt et løp med en bil bygget etter det internasjonale GT3-reglementet.
Som jeg forklarte på denne nettsiden i april, så har jeg i mange år hatt en drøm om å kjøre et løp med en FIA GT3-bil, og den drømmen fikk jeg oppfylt på lørdag.
Løpshelgen startet med et treningspass på fredag, og da ble jeg litt bedre kjent med bilen etter de to treningspassene jeg hadde med bilen i april. Kun tre pass på under tretti minutter hver er ikke mye for å bli ordentlig kjent med en bil som har drivkraft på andre hjul og nesten dobbelt så mange hestekrefter som jeg er vant til, men jeg følte meg fort “hjemme” i bilen.
Lørdag var det så klart for kvalifisering, og den gikk veldig bra. Jeg endte opp med tiden 1.26.8, kun et tidel bak pole-tiden. Men så fikk jeg en to sekunders straff fordi jeg hadde vært utenfor “track limits”, og ble flyttet ned til femte startposisjon.
Jeg aksepterte straffen, men må innrømme at jeg ikke visste noe om disse banebegrensningene på forhånd. Jeg har aldri kjørt løp på nye Rudskogen før, og der er det mye asfalt utenfor banen. Jeg har heller ikke lest noe om disse reglene (som det viste seg er annerledes enn i de fleste F1-løp, hvor curbsen og ikke asfalten anses som track limit, men dette står i bilsportboka.no, og det er selvsagt mitt ansvar å kunne disse reglene, noe jeg altså ikke kunne).
Jeg kan uansett ikke ha vært mange centimeterne utenfor, så tidsmessig tror jeg ikke at jeg tjente noe på å være utenfor, og om jeg gjorde det kan det kun ha dreid seg om noen hundredeler. Og jeg hadde flere runder på samme nivå, så hadde for eksempel den raskeste rundetiden blitt strøket (jeg vet ikke om jeg var utenfor på denne runden), så hadde jeg fortsatt fått andre startposisjon. Men regler er regler, og jeg aksepterte selvsagt straffen.
For meg var dette løpet kun for moro, og jeg var mest fornøyd med rundetiden, som var en del raskere enn eieren har kjørt med denne bilen. Det er fortsatt mye tid å hente på min egen kjøring da jeg knapt har kjørt bilen, og i følge en av de andre deltakerne denne helgen, så var banen minst et sekund langsommere enn hva den er på en optimal dag, så at det skal være mulig å kjøre denne bilen på lave 1.24-runder tror jeg så absolutt.
Det eneste som er litt irriterende er at det ble stående 1.28.8 på resultatlista, når jeg altså kjørte på 1.26.8, men var så vidt utenfor banen.
I løpet over ni runder startet jeg da fra femte startposisjon, og bestemte meg før start for å ta det veldig rolig. Jeg ville ikke risikere noen krasj, og jeg så at noen av de andre sjåførene kjørte med ganske høy risiko. Så jeg gjorde alt jeg kunne for å holde meg unna trøbbel, og ble til slutt nummer fire. Hadde jeg fått starte fra andre startposisjon, så viste jeg i kvalifiseringen at jeg hadde tempo inne til å kjempe om seieren i dette løpet, men fra femte startposisjon var ikke det mulig når jeg samtidig skulle minimere risiko for krasj.
Og det viktigste var tross alt å levere tilbake en hel bil til eier Tore Bjørnstad, som skulle kjøre de to andre løpene denne helgen. Så tusen takk til Tore og teamet!
Om det blir noen flere billøp i år, vet jeg ikke. Dette var faktisk det første billøpet jeg har kjørt siden vi vant VLN-finalen på Nürburgring med Møller Bil Motorsport i 2019. Vår TCR-Audi står i Tyskland, og alt er klart for kjøring igjen når pandemien tillater det.
Foto: Marius Svingen
Atle 